Begynne å ri?

Vurderer du å begynne å ri, men vil gjerne vite litt mer om hva det innebærer? Her er en kort innføring av hva du kan forvente deg av livet som rytter.

Hestesporten består av mange grener, blant de vanligste er sprang, dressur, feltritt, trav, men også distanseritt, kjøring og mounted games og voltige. Til felles har alle grenene at de involverer interaksjon mellom dyr og menneske, og at dette ikke er uten risiko. Hester er store og sterke dyr, som skal behandles med respekt og riktig kunnskap. Det er viktig å ha et godt teoretisk grunnlag når man håndterer hester, enten det er fra bakken, hesteryggen eller vognen. Man kan redusere risikoen som er knyttet til hestesport betraktelig ved å følge noen enkle prinsipper og regler.

Hesten er i naturen et byttedyr, og dens forsvar er flukt. En hest vil alltid forsøke å flykte fra det som skremmer den, og den blir lett skremt. Hvis moderne hesters ville forfedre ikke var så lettskremte, ville ikke de hestene vi kjenner i dag eksistert – frykt og flukt er overlevelsesmekanismer for heste. Men den har også sterke flokkinstinkter, og ønsker å bli ledet. De fleste ryttere blir på et eller annet tidspunkt fortalt at hesten speiler rytteren – er rytteren nervøs, blir hesten nervøs. Da kan regnpytten på bakken plutselig bli en livstruende fare som man må komme seg raskt langt, langt vekk fra. Men er rytteren rolig, stødig og bestemt, vil hesten på magisk vis overkomme sine (for oss mennesker) irrasjonelle fobier. Når man er rolig og trygg på hesteryggen åpner det seg en helt ny verden; hesten er en forlengelse av ens egen kropp, og denne nye forlengelsen gir uante muligheter. Enten det er å lange ut i strak gallopp, fly over hindere like høye som en selv eller danse over dressurbanen, gir ridesporten unike opplevelser.

For å oppleve dette kreves styrke, koordinasjon, balanse, teknikk og erfaring. Ridning kan se lett ut når man ser profesjonelle ryttere glide rundt banen, men mange får seg et sjokk når de kommer seg opp på hesten og den setter avsted – selv i rolig skritt er det en helt ny fornemmelse, og det krever mye øvelse å trene opp kropp og psyke.

De midler man bruker for å kommunisere med hesten kalles hjelpere. Hvordan man sitter på hesten, kalles sits. Alle ryttere som har hatt minst én ridetime i sitt liv kjenner lyden av instruktøren som brøler «hælene ned!» omtrent en gang i minuttet – det er lett å knipe seg fast med knærne og trekke føttene opp. Brystet frem, haken opp, skuldrene bakover, hælene ned og tærne rett frem. Hendene omtrent ved navlehøyde, med tomlene på toppen, tøylene inn fra hesten munn mellom lille- og ringefingerene og ut mellom peke og tommelfinger, samt albuer inntil kroppen. En liten knekk i håndleddet gir hendene dine fleksibilitet slik at du ikke napper hesten i munnen. Se i den retningen du skal ri og hold deg rett over hesten, men bruk setet for å styre. Beina til rytteren kalles for sjenkler når man rir, og er den viktigste hjelperen – med dem gir du hesten signaler ved hjelp av press. Du presser for å gi beskjed om å endre retning, bøye og for å støtte. Måten man sitter på hesten og presser, balanserer og koordinerer gir deg raskt cowboygange etter harde treningsøkter, men du får rå lår- og kjernemuskulatur!

Alt dette krever som sagt mye trening. Er du fersk rytter, kan NTNUI Ridning tilby deg et lavterskeltilbud for å tre inn i hestesportens rekker.

Les mer om hva NTNUI Ridning er, og hva vi kan tilby deg som rytter av kurs og aktiviteter.

 

Reklamer
%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close